[Mighty T.A.L.]

- Grenser for hvor proff jeg gidder å være

John Carew (27) mener at kunne ha vært en av verdens tre beste spisser dersom han hadde satset 100 prosent på fotballen.

- Det er grenser for hvor proff jeg gidder å være, er Aston Villamåljegerens noe oppsiktsvekkende melding til Aftenposten dagen før ligaåpningen mot Liverpool på Villa Park.

Temaet kommer opp da vi konfronterer ham med at Ole Gunnar Solskjær er på vei inn i sin 11. sesong på Old Trafford, mens den høye og slanke som sitter foran oss i Birmingham sentrum har spilt for fire klubber i fire forskjellige ligaer – på fire år!

De fem store
– Mange lurer på hvordan det er å spille i den spanske, i den italienske og i den franske ligaen. Jeg har gjort det. Også er det folk som spiller i Spania og Italia som lurer på hvordan Premier League er. Jeg har gjort det også. Det var nettopp en som sa til meg at dersom jeg kommer meg til tysk Bundesliga før dette er over, så er jeg trolig den eneste i verdenshistorien som har vært i alle de fem store ligaene (Spania, Italia, Frankrike, England og Tyskland). Det er ikke noe mål, men jeg tenkte «why not?», innrømmer Carew. Og fortsetter:

– Jeg er glad for at jeg får «spille rundt». Solskjær er i en stor klubb, han har vært det lenge, og det er sikkert bra for ham, mens jeg tenker på alle tingene jeg ville a gått glipp av ved bare å være i én klubb, sier han.

Måtte ha lagt opp
John Carew omtaler seg selv som en livsnyter. For ham omfatter det å oppleve så mye som mulig, bli kjent med flest mulig mennesker og fange opp alt øynene hans klarer å se. Og ja, den innstillingen kan ha gått ut over jobben hans.

– Hadde jeg terpet like mye og vært så proff som Ole Gunnar, så hadde jeg vært verdens beste spiss. Eller i hvert fall blant de tre. Nå er jeg det bare i glimt, sier han smilende.

– Hvor vanskelig er det å være på toppnivå hele tiden?

– Det er hardt. Det avhenger av så mye. Trivsel og medspillere er det viktigste. Se på Sjevtsjenko. Han scoret 20 mål hver sesong før han kom til Chelsea. Mendieta var fantastisk i Valencia, middels i andre klubber, ramser Carew opp.

Han tenker seg litt om før han sier:

– Du må få med at når det gjelder, så er jeg nøyaktig like seriøs som alle andre. Jeg råder også unge fotballspillere til å være fotballspillere 24 timer i døgnet, men jeg hadde ikke klart det. Jeg hadde ikke maktet å leve sånn. Da hadde jeg lagt opp for ett til to år siden. Når jeg blir eldre, ser jeg kanskje tilbake og tenker at jeg nådde 80 prosent av det jeg kunne oppnå, ikke 100, men jeg vil være glad for det, glad for at jeg gjorde alt jeg gjorde og opplevde alt jeg opplevde. Jeg ser nesten aldri på fotball. I løpet av en sesong ser jeg kanskje to-tre kamper på TV. Når fotballfolket sitter foran skjermen og gleder seg til Champions League, gjør jeg andre ting, røper 27-åringen.

Mens agenten hans, Per A. Flod, antyder at «klienten» har uviklet modenheten, smaker John Carew på ordet og spytter det ut igjen.

– Epler, poteter og tomater blir modne. Mennesker blir eldre. De blir eldre, lærer av feilene sine, og gjør nye feil. Selv 50-åringer sitter og tenker på ting de ikke skulle ha gjort.

– Angrer du på noe?

– Nei. Men det handler om at man ikke må gjøre samme feil som man har gjort før.

– Det blir ikke flere slag i spillerbussen fra deg, med andre ord?

– Jeg kan ikke vite det. Vi er oppå hverandre ti måneder i året, og ofte kommer det reaksjoner fra oss som også ville ha kommet fra alle dem som sitter og leser avisene og sier «fy-fy». Vi fotballspillere er akkurat som dem som sier «fy-fy». Mange av dem som sier «fy-fy» har vært i flere slagsmål enn oss. Jeg kan havne i slagsmål igjen. Hvis en fyr hopper på meg og begynner å slå, sitter jeg ikke rolig og lar ham gjøre det.

– Ingen flyr
Som nærmest for å understreke rastløsheten sin, har nordmannen foreløpig en suite på Radisson som sitt hjem, over et halvt år etter at han ankom West Midlands.

– Her er det roomservice, jeg fikser ikke å lage mat, fleiper han.

Birmingham har grønne lunger og pene bygninger, men også harde kanter av betong. Det er langt unna playaen i Valencia, de historiske gatene i Roma og Lyons sagnomsuste kjøkken. Likevel, mannen Villa-tilhengerne stoler på og The Guardian mener at klubbens nøkkelspiller, trives.

– Det er en stor engelsk klubb med det fineste treningssenteret i landet. Jeg blir skuffet dersom vi ikke havner blant de syv-åtte beste denne sesongen. Vi har vært gode i oppkjøringen, men spillerne er sikkert tunge av all treningen. Slik er det overalt. Det er ingen som «flyr» på denne tiden av året!

Kilde: Fotballadressa

Om Carew hadde trent hele døgnet i samtlige dager i året så ville han aldri vært blant de 3 beste spissene i verden.Han har aldri hatt forutsetningene til å bli så god.Han snakker med selvtilliten til en bokser...